Oppsummering av strømåret 2025 og forventninger for 2026
2025 har vært et år preget av store værmessige og energimessige svingninger i Norge. Med rekordhøye temperaturer, betydelige regionale forskjeller i nedbør og en hydrologisk balanse som har gått fra overskudd til underskudd, har både kraftmarkedet og strømprisene vært i stadig endring. I denne artikkelen får du en oppsummering av de viktigste utviklingstrekkene for vær, hydrologi, produksjon, forbruk og strømpriser gjennom 2025 – samt et blikk på hva som venter i 2026.
Værforhold som har preget 2025
Temperaturer høyere enn normalt
I 2025 har vi så langt (jan–nov) hatt en temperatur ca. 1,3 °C over normalen i Norge. Alle måneder i perioden januar–november har vært varmere enn normalt. De største temperaturavvikene mot normalen hadde vi i februar, mars, juli og september. Høyeste gjennomsnittstemperatur for måneden hadde vi i juli med 16,3 °C og laveste i januar på -4,7 °C.
Månedsmiddel = høyeste gjennomsnittstemperatur for måneden.
Store regionale forskjeller i nedbør
Hittil i 2025 har vi fått 125 TWh med nedbørsenergi i Norge. Det er rundt 3 TWh mindre enn normalt. På Østlandet (NO1), Sørvest-landet (NO2) og Vestlandet (NO5) kom det mindre nedbør enn normalt i 2025, mens Midt-Norge (NO3) og Nord-Norge (NO4) fikk over normale nedbørsmengder. Sammenliknet med i 2024 har det totalt sett kommet en god del mindre nedbørsenergi i år.
Vannbalansen i 2025
Fra overskudd til underskudd i løpet av året
Den hydrologiske balansen i Norge har så langt i år blitt 14 TWh dårligere enn ved starten av året. Året begynte med et overskudd og balansen var på sitt sterkeste i starten av januar. Balansen har nå ett underskudd på ca. 6 TWh. Sammenlignet med normalen for denne tiden av året er det i Norge underskudd i snømagasinene, men overskudd i vann-, grunn- og markvannsmagasinene. Den hydrologiske balansen er skjevfordelt mellom landsdelene og det er et underskudd i Sør-Norge og overskudd i Midt- og Nord-Norge. Den hydrologiske balansen viser status i vann-, snø-, grunn- og markvannsmagasiner.
I diagrammet under viser vi status i vannmagasinene.
Sesongvariasjoner i tilsiget i 2025
Tilsiget* har også i 2025 variert mye. De største avvikene i forhold til normalen hadde vi i januar og mars, mens de største daglige tilsigene hadde vi i juni på grunn av noe forsinket snøsmelting. I henhold til tilsigsnormal kommer de høyeste tilsigene vanligvis fra slutten av mai til starten av juni.
* tilsig = mengden vann som strømmer inn i et vassdrag, magasin eller kraftverk i en gitt periode.
Hvordan strømmen har blitt produsert, brukt og handlet
Stabilt forbruk og noe lavere produksjon enn i fjor
Forbruket i Norge er hittil i år på ca. 130 TWh. Det er på samme nivå som i 2024, men høyere enn forbruket i 2022 og 2023.
Strømproduksjonen i Norge er hittil i år på 150 TWh. Det er 5 TWh lavere enn i 2024, men 13 TWh høyere enn i 2022 og 4 TWh høyere enn i 2023. Vannkraften står for mesteparten av den norske strømproduksjonen. Per 31.12.2024 var den gjennomsnittlige årlige produksjonskapasiteten i det utbygde vannkraftsystemet beregnet til 137,6 TWh.
Økt eksport sammenlignet med tidligere år
Det er eksportert strøm ut av Norge hver måned gjennom 2025. Totalt er det hittil eksportert 21,5 TWh. Det er 4,5 TWh høyere enn i samme periode i fjor og er også høyere eksport enn i årene 2022 og 2023.
Utviklingen i spotprisene i 2025
Spotprisene i Norge har i 2025 vært preget av forholdsvis høye priser på Østlandet og Sørvest-landet. Vestlandet har hatt noe lavere priser, mens Midt-Norge og Nord-Norge har hatt de laveste. Høyeste månedspris så langt i år hadde Sørvest-landet i februar med 100 øre/kWh, mens Nord-Norge hadde en pris på rundt 8 øre/kWh samme måned. Den laveste månedsprisen fikk Nord-Norge i august på 2,5 øre/kWh, samtidig som Sørvestlandet hadde den høyeste prisen på 84 øre/kWh samme måned.
Gjennomsnittsprisen hittil i 2025 sammenlignet med samme periode i 2024 har vært høyere på Østlandet, Sørvest-landet og Vestlandet, men Midt-Norge og Nord-Norge har hatt lavere priser.
Det har vært store prisvariasjoner både på timesbasis og dag for dag hittil i 2025. Høyeste døgnpris hittil i år hadde Sørvest-landet med 222 øre/kWh i januar, mens Vestlandet i juli hadde laveste døgnpris på -6 øre/kWh.
Strømmarkedet 2026
Vær og hydrologi setter rammene
Prisforventningen fremover er avhengig av flere faktorer og værutviklingen har som vanlig stor betydning. Den norske hydrologiske balansen har nå et underskudd og forventningen er at underskuddet vil være noe større ved inngangen til 2026 enn det er i dag. Underskuddet skyldes lave snømagasiner. Dersom denne utviklingen fortsetter utover vinteren kan strømprisene utover våren og sommeren bli betydelig høyere enn markedets forventning i dag.
Forbruk og produksjon i lett ubalanse
Vi vil også neste år ha dager med store forskjeller i vind og temperatur i forhold til normalen. Det kan gi store utslag på spotprisen. Vi forventer at forbruket i Norge vil bli noe høyere enn det var i 2025. Økningen i forbruk forventes å bli noe høyere enn økningen i produksjon.
Kontinentale forhold påvirker prisbildet
Prisutviklingen på kontinentet påvirker det norske strømmarkedet. Der er strømprisen avhengig av prisutviklingen på gass og kull. Gass handles nær nylige bunnivåer. Lagersituasjonen for gass er god, men den situasjonen kan endre seg dersom det blir en lengre periode med kaldt vær i løpet av vinteren. Prisen for kull levert til Europa har holdt seg stort sett stabil siden begynnelsen av oktober.
CO₂-priser og fornybar produksjon
Relativt høye kvotepriser i CO₂-markedet gjør det dyrere å produsere strøm fra kull og gass, og bidrar dermed til høyere strømpriser. Det er bygget ut mye vind og sol på kontinentet. For vind har produksjonsnivåene totalt sett ligget noe under normalen de siste årene. Dersom vindkraftproduksjonen normaliserer seg vil det få betydning for prisutviklingen. Strømprisnivået kan ved en slik utvikling bli lavere enn det man ser i terminmarkedet på kontinentet nå. Det vil også påvirke strømprisene i Norge.
Fortsatte prisforskjeller mellom regionene
Markedet forventer at prisområdeforskjellene fortsetter i 2026. Prisene på Østlandet, Sørvest-landet og Vestlandet forventes høyere enn prisene i Midt- og Nord-Norge. De høyeste strømprisene forventes fortsatt på Sørvest-landet og de laveste i Nord-Norge. På Sørvest-landet forventes vinterprisen i første og fjerde kvartal å bli mellom 70 og 85 øre/kWh, mens i sommerperioden andre og tredje kvartal forventes strømprisen rundt 50 øre/kWh. I Nord-Norge forventes vinterprisen i første og fjerde kvartal å bli mellom 30 og 35 øre/kWh, mens i sommerperioden andre og tredje kvartal forventes strømprisen rundt 13 øre/kWh.
I diagrammet under vises markedets forventning til strømprisen for 2026 per prisområde i Norge per kvartal.
Hva 2025 forteller oss om veien videre
Avslutningsvis har 2025 vist hvordan samspillet mellom vær, hydrologi og marked påvirker både strømpriser og energiflyt i Norge. Utsikter til et hydrologisk underskudd og økt prisvariasjon gir et mer krevende utgangspunkt inn i 2026, samtidig som Norges fleksible vannkraftsystem og sterke regionale ressurser gir gode forutsetninger for å håndtere svingningene i markedet.
