“Alle” vil skrote prissoner på strøm

Bedrifter, næringsliv og industri får ikke norgespris, og skjermes ikke for strømprisforskjellene på samme måte. En av de største utfordringen for dem er prissonene på strøm, som skaper ulike konkurransevilkår internt i eget land.

Det forklarer Marit Berg, Senior Business Manager, i Fortum til Nettavisen Fortum til Nettavisen - Ekstern lenke, i forbindelse med en undersøkelse utfort av IPSOS på vegne av Fortum, som viser at syv av ti nordmenn ønsker å fjerne prissonene.

Ulogisk

— Prissoner er kanskje logisk fra et system-teknisk perspektiv, men for strømkunder over hele landet er det oppfattet som urettferdig og ulogisk. Mens privatkunder i stor grad nå blir skjermet for prisforskjellene gjennom norgespris, sitter det tusenvis av små, mellomstore og store bedrifter som fortsatt kjenner på det.

— Hvorfor skal det koste mer å lage en is, en pølse eller en pizza i Kristiansand enn i Kristiansund? Det henger ikke på greip for folk og skaper frustrasjon, forteller Berg.

Ny utredning

RME gav nylig Statnett klarsignal til å utrede nytt strømprisområde i nord, altså en potensiell utvidelse fra fem til seks prisområder- dette er samtidig som Sverige ser på hvordan de kan få færre.

Norge beveger seg altså stikk i strid med hva det overveldende flertallet av befolkningen ønsker (basert på vår undersøkelse), som ønsker én felles strømpris i hele landet. Også våre nordiske naboer i Finland har kun ett strømprisområde. Det samme har land som Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Spania. I disse landene er det hovedsakelig politisk bestemt.

Kundenes kamp

— Dagens forskjeller er svært konkurransevridende for næringslivet og strømkundene forstår rett og slett ikke hvorfor det må være slik. Det er problematisk. Når vi snakker med våre bedriftskunder, så er interne prisforskjeller i Norge en av deres største bekymringer og irritasjonsmomenter, forteller Berg.

Hun sier videre at dette er en sak Fortum ønsker å fronte på vegne av kundene.

— Dette er viktig for dem. En av utfordringene, som også gjør dette til et politisk problem, er at det undergraver tillitten til kraftsystemet samtidig som det utvikler seg en slags proteksjonisme innad i landet, sier hun.