Slik fungerer strømmarkedet
Slik fungerer strømmarkedet
– fra produksjon til forbruk
Strømmarkedet er en kompleks og dynamisk struktur som regulerer produksjon, distribusjon og forbruk av strøm. Flere ulike aktører, fra strømprodusenter til strømkunder, skaper et marked der tilbud og etterspørsel styrer strømprisen. Her dykker vi ned i hvordan strømmarkedet fungerer.
Strømmarkedet i dag
Siden 1993 har har strømhandelen i Norge foregått via strømhandelsplattformen Nord Pool, som i starten het Statnett Marked. I 1996 ble Nord Pool den første internasjonale kraftbørsen da Sverige ble med i markedet. I dag opererer Nord Pool i 16 land.
Prisen på strøm fastsettes time for time dagen før strømmen produseres og brukes. Det siste (høyeste) budet på den siste kilowattimen setter prisen for hele den timen. Hensikten med denne typen marked er å gjenspeile tilbud og etterspørsel direkte i prisen, og samtidig styre mot lave produksjonskostnader og mer effektiv bruk, som sammen skal føre til så lave strømpriser som mulig.
Fem strømprisområder i Norge
Landet er delt inn i prisområder fordi det er begrenset overføringskapasitet i strømnettet. Uten prisområder ville hele Norge hatt samme pris, men det ville også vært mer ustabil strømforsyning.
Strømmarkedets ulike områder
Det norske strømmarkedet består av ulike områder der alle aktører spiller en viktig rolle og samarbeider for å sikre både produksjon og distribusjon av strøm.
1. Produksjon
Strømmen vi bruker produseres fra mange ulike energikilder som sol, vind, vann og andre energikilder. Det er som å ha ulike ingredienser for å lage et måltid – hver enkelt bidrar til å skape den strømmen som trengs for å drive våre hjem, bedrifter og samfunn.
Hvordan settes strømprisen?
Ettersom energimarkedet er et deregulert marked, fastsettes strømprisen ut fra det tilbudet og den etterspørselen som finnes for strøm. På den nordiske strømbørsen Nord Pool fastsettes strømprisen i en auksjon mellom strømprodusenter og strømkjøpere. Prisen på strøm fastsettes for hver time av døgnet som kommer. Alle strømselgere legger inn bud på hvor mye strøm de kan produsere og hvor mye de vil ha betalt for det, og alle strømkjøpere legger inn bud på hvor mye de er villige til å betale for strøm og hvor mye strøm de vil kjøpe. Jo større etterspørselen er etter strøm, desto dyrere blir den. En kald vinterdag øker for eksempel etterspørselen etter strøm, og strømprisen stiger. Strømprisen synker ofte en varm og vindfull sommerdag, når strømforbruket er lavt og vindkraftverkene produserer mye strøm.
I tillegg påvirkes strømprisen i Norge av forhold i det europeiske kraftmarkedet. Når det er lite fornybar produksjon i Europa, må strømbehovet dekkes med dyrere kull- eller gasskraft. Dette setter en høyere pris i markedet – også i Norge, fordi vi er koblet til det europeiske systemet gjennom strømnettet og Nord Pool.
I tillegg kommer kostnader for CO₂-kvoter (utslippsrettigheter), som gjør det dyrere å produsere strøm fra fossile kilder. Når slike kraftverk trengs for å dekke etterspørselen, kan kvoteprisene bidra til at strømprisen stiger – også for norske kunder.
Også det fysiske strømnettet påvirker strømprisen. Dersom strømforbruket er større enn overføringskapasiteten, stiger strømprisen.
Delmarkeder i strømmarkedet
Det er ikke helt enkelt å forstå hvordan strømmarkedet fungerer. Strømmarkedet består nemlig av fire delmarkeder, og alle har betydning for både strømprodusenter og strømkunder.
Dagen-før-marked
Denne markedet kalles ofte for spotmarkedet. Strømbørsen Nord Pool er for eksempel et spotmarked. Strømhandelen skjer her gjennom en auksjonsprosess der strømprisen fastsettes for alle timer neste døgn. Tidlig ettermiddag hver dag publiseres auksjonsresultatet, altså spotprisen på strømmen for kommende døgn, på strømbørsens nettsider. Dere kan se spotprisene på Nord Pools nettsider eller på fortum.no.
Strømprisene gjelder for all strømproduksjon og all strømbruk innenfor de ulike strømprisområdene.
Hvis du har en spotprisavtale, følger strømprisen time for time det som publiseres på Nord Pool, ofte med et tillegg fra strømleverandøren. Har dere derimot en variabel strømavtale, er det strømleverandøren som setter prisen – vanligvis basert på forventet utvikling i spotprisen. Prisen endres gjerne månedlig, og følger altså ikke spotprisen time for time.
Prissikringsmarked (finansiell handel)
I prissikringsmarkedet kan strømprodusenter, strømleverandører og større strømkunder handle langsiktige kontrakter for å sikre priser frem i tid. Hensikten er å redusere den økonomiske risikoen knyttet til svingninger i strømprisen over tid og mellom ulike prisområder.
Gjennom slike avtaler kan aktørene sikre inntekter eller kostnader over ulike tidsperioder – fra uker til flere år frem i tid. I motsetning til spotmarkedet, der én felles pris settes for hver time, finnes det ikke én felles pris i det finansielle markedet. Prisen på kontraktene bestemmes av forventninger og forhandlinger mellom partene.
Den største handelsplassen for finansielle kraftkontrakter i Norden er NASDAQ Commodities, men det finnes også andre strømbørser i det nordiske markedet, som for eksempel tyske EEX.
Intradagsmarked
I intradagsmarkedet foregår handelen løpende, ved at kjøps- og salgsbud matches kontinuerlig – i motsetning til spotmarkedet, der prisene fastsettes én gang per dag gjennom auksjon.
Handel kan skje helt frem til én time før strømmen skal leveres. Dette gir aktørene mulighet til å justere planene sine etter at spotmarkedet har stengt, for eksempel dersom værforholdene endrer seg og påvirker produksjon eller forbruk. På den måten bidrar intradagsmarkedet til balanse mellom tilbud og etterspørsel time for time.
Balansemarked
Norge er det Statnett som har systemansvaret for kraftsystemet. Det betyr at de har ansvar for å sikre at strømproduksjonen til enhver tid er i balanse med forbruket, og at kraftsystemet fungerer stabilt og sikkert.
For å oppnå dette kjøper Statnett inn ulike støttetjenester i balansemarkedet – som for eksempel regulerkraft og reserver. Disse brukes når faktisk produksjon eller forbruk avviker fra det som var planlagt, slik at frekvensen i strømnettet holdes stabil.
Et deregulert strømmarked betyr at det er fri konkurranse for kjøp og salg av strøm, og at strømprisen fastsettes ut fra hva markedet er villig til å betale for den.
Et deregulert marked skal legge til rette for effektiv ressursbruk, innovasjon og lavere priser gjennom konkurranse. Nettselskapene er imidlertid fortsatt regulerte monopoler, men selve strømmen handles i et åpent marked.
Før strømmarkedet i Norge ble deregulert i 1991, var det ikke mulig å velge strømleverandør. Hver kunde måtte kjøpe strøm fra det lokale energiverket (netteieren) der de bodde. Disse selskapene hadde monopol innenfor sine geografiske områder, og kundene hadde liten innflytelse på prisen.
I Sør-Norge – særlig i prisområdet NO2 – er forbruket høyt, og det finnes flere utenlandskabler som knytter området til Europa. I perioder med høy etterspørsel på kontinentet eksporteres mye strøm ut av landet, noe som kan presse prisene opp i Sør-Norge. Samtidig er overføringskapasiteten inn til NO2 fra andre norske prisområder begrenset, noe som gjør at rimeligere strøm fra nord eller vest ikke alltid når frem i tilstrekkelig grad. Resultatet blir høyere priser når etterspørselen overstiger det lokale tilbudet.
