Strømmarkedet i Norge
Strømmarkedet i Norge
Det norske strømmarkedet er sammensatt og består av flere ulike faktorer som til enhver tid må være i balanse. Både det norske og det europeiske strømmarkedet er deregulert, noe som betyr at det er fri konkurranse for kjøp og salg av strøm. Norge har eksport og import av strøm fra andre land.
Strømmarkedet i dag
Strømmen handles på den internasjonale strømbørsen Nord Pool. Her settes prisen time for time dagen før strømmen produseres og brukes. Det siste (høyeste) budet på den siste kilowattimen setter prisen for hele den timen. Målet med denne typen marked er både at tilbud og etterspørsel direkte skal avspeiles i prisen, og å styre mot lave produksjonskostnader og mer effektiv bruk, noe som samlet skal føre til så lave strømpriser som mulig.
Strømmarkedets ulike områder
Det norske strømmarkedet består av ulike områder der alle aktører spiller en viktig rolle og samarbeider for å sikre både produksjon og distribusjon av strøm.
1. Produksjon
Strømmen vi bruker produseres fra mange ulike energikilder som sol, vind, vann og andre energikilder. Det er som å ha ulike ingredienser for å lage et måltid – hver enkelt bidrar til å skape den strømmen som trengs for å drive våre hjem, bedrifter og samfunn.
Slik transporteres strømmen gjennom strømmarkedet
Strømmen blir transformert og fraktet via det som kalles strømnettet. Strømnettet er bindeleddet mellom produsenter og forbrukere og det som gjør at strøm kan overføres fra et magasinverk i Nord-Norge til forbruk på for eksempel Østlandet. Det er Statnett som har det overordnete ansvaret for strømnettet, som er inndelt i tre nettnivåer: Transmisjonsnettet, regionalnettet og distribusjonsnettet.
Transmisjonsnettet er hovednettet av overføringslinjer for transport av elektrisk kraft i Norge. Dette nettet er eid av Statnett og dekker alle fylker og gir alle som handler med elektrisk energi adgang til en felles markedsplass.
Regionalnettet er et kraftnett som dekker større områder, som regioner eller fylker. Det binder sammen transmisjonsnettet og distribusjonsnettet. Og distribusjonsnettet er de lokale kraftnettene som sørger for at vi får tilgang på strøm i boligene våre. Både regionalnettet og distribusjonsnettet er eid av lokale nettselskap.
Været spiller en stadig større rolle for strømprisen
Ettersom det hele tiden, ned til hundredeler av sekunder, må være balanse mellom bruk og produksjon, vil en produksjon som i stadig større grad avhenger av været, gi større prisvariasjoner.
I et slikt marked, der strømprisen bestemmes time for time etter tilbud og etterspørsel, vil kraft fra vind og sol ofte være det første som selges inn i markedet når værforholdene er gode. Det skyldes at det i praksis ikke koster noe ekstra å produsere én kilowattime med vind- eller solkraft når anlegget først er bygget, og denne typen produksjon prioriteres derfor først i prisfastsettelsen.
Når det ikke er nok sol eller vind, må etterspørselen dekkes av kraftproduksjon som kan styres – såkalt planbar produksjon, som vannkraft, kjernekraft eller gasskraft. Mange av disse kildene er også fleksible, det vil si at produksjonen kan justeres raskt opp eller ned ved behov. Hvis etterspørselen etter slik kraft er høyere enn det som er tilgjengelig, stiger strømprisen raskt. Og når det oppstår store ubalanser mellom produksjon og forbruk, kan prisene svinge voldsomt – fra negative priser når det produseres for mye strøm, til svært høye priser når det er knapphet.
Forskjellen mellom strømselskaper og strømnettselskaper
Et deregulert strømmarked betyr at du som kunde selv kan velge hvilket strømselskap du vil kjøpe strømmen din fra. Det norske strømmarkedet ble deregulert i 1991, men det gjaldt kun for strømsalg. Monopolet på strømnettet, altså infrastrukturen av alle kabler og ledninger som leder strømmen hjem til deg, eksisterer fremdeles. Derfor må du inngå nettavtale med den netteieren som eier strømnettet i ditt område.
Strømprisen bestemmes time for time av tilbud og etterspørsel. Det vil si at prisen går opp når etterspørselen er høy og det er knapphet på strøm, og ned når det er mye tilgjengelig kraft. Faktorer som påvirker dette, er blant annet temperatur, tilgang på vann i magasinene, vind- og solforhold, og hvor mye strøm som kan produseres akkurat da.
I praksis fastsettes prisen gjennom et marked der kraftprodusenter tilbyr strøm til ulike priser – fra rimelig sol- og vindkraft til dyrere produksjon som gasskraft. Budene rangeres fra lavest til høyest pris, og prisen settes av det dyreste tilbudet som trengs for å dekke etterspørselen den timen. Alle produsenter som får solgt strøm i markedet, får samme pris – uavhengig av hvor lav kostnaden deres er.
Derfor kan produsenter av sol- og vindkraft, som har nærmest null i produksjonskostnad, få betalt en høy markedspris – fordi det er den prisen som må til for å balansere systemet.
Prisen som strømselskapene handler strøm for, kalles spotpris. Spotprisen styres av tilbudet og etterspørselen etter strøm. Faktorer som påvirker prisen, inkluderer blant annet industriens etterspørsel etter strøm, været, råvareprisen og politiske beslutninger. Spotprisen varierer fra time til time og fastsettes et døgn i forveien for hver time i det kommende døgnet. Spotprisen skal imidlertid bare betraktes som en veiledning for strømprisen din, ettersom det legges til kostnader som påslag, avgifter for elsertifikater, elavgift, mva. og nettleiekostnad.
En kilowattime er et mål på hvor mye strøm du bruker – altså hvor mye elektrisk energi som er brukt over tid. Kilowattime forkortes ofte kWh, der ”K” betyr kilo (som i sin tur betyr tusen), ”W” betyr watt, og ”h” står for time (hour).
Strøm kan sammenliknes med bilkjøring, og da er det kanskje enklere å forstå begrepet kilowattime:
Watt er som farten på bilen – det viser hvor raskt strøm brukes.
Kilowattime er som antall kilometer du har kjørt – det viser hvor mye strøm som faktisk er brukt.
Hvis du bruker en panelovn på 1000 watt i én time, har du brukt 1 kWh. Og akkurat som du kan lese av bilens kilometerteller hvor langt du har kjørt, kan du se på strømregningen hvor mange kilowattimer du har brukt.
