Slik kutter du energityvene hjemme
– og senker strømforbruket ditt
Selv små vaner kan gi store utslag på strømregningen. Vi ser på noen av de vanligste energityvene og gir deg tips til hvordan du kan senke strømforbruket ditt.
Hverdagskraften du kan kontrollere
Har du tenkt på at den billigste strømmen er den du ikke bruker?
Når hele Norge bruker mer og mer energi – elbiler, varmepumper, oppvarming – får de små valgene våre stadig større betydning.
Det handler ikke bare om å spare noen kroner. Det handler om hele tilbudet og etterspørselen etter kraft i landet vårt, både nå og i fremtiden.
Små endringer, nesten umerkelige i hverdagen, kan gi stor effekt over tid.
En lader som trekkes ut. En sparedusj. Et lys som skrus av. Vaner som er lette å glemme, men som blir kraftfulle når mange gjør dem samtidig.
Følg med på strømforbruket i Fortum-appen.
Hvorfor dette betyr noe
Vi har samlet noen enkle tips. Hver for seg gir de kanskje ikke all verdens utslag, men gjennom et helt år utgjør de både energi og kroner spart. Og hvis vi er mange som gjør det samme, kan det faktisk påvirke hvordan Norge bruker energi i fremtiden.
"Bygg gode vaner – de er vonde å vende, men fantastiske å ha."
1. Dusjen som aldri slutter
Tenåringen i badet – og regnestykket som skremmer
Klokken 19.30 en onsdagskveld. Tenåringsdatteren din forsvinner inn på badet. «Skal bare dusje raskt», sier hun. Tjue minutter senere står hun fortsatt der. Shampo. Balsam. Ansiktsmaske. Barbermaskin. En «everything shower» er nemlig ikke hastverksarbeid.
Mens dampen fyller badet, tikker kronene. Hver ekstra minutt i dusjen er ren energi rett ut i sluket – bokstavelig talt.
Fakta om norske dusjer
Gjennomsnittlig dusjlengde i Norge er ti minutter. Et vanlig dusjhode slipper gjennom 16 til 20 liter vann i minuttet. Det betyr at én dusj bruker mellom fire og fem kilowattimer – like mye som å kjøre vaskemaskinen tre ganger. I en familie med to trenende tenåringer og to voksne som dusjer hver morgen, blir det fort fem til syv dusjer daglig. Det er 25 til 35 kilowattimer – bare på dusj. Hver eneste dag.
Hvis hele Norge hadde gjort det
Hvis alle norske husholdninger reduserte sitt daglige vannforbruk fra dusjing med 80 liter – noe som tilsvarer 5 minutter med vanlig dusj eller 10 minutter med sparedusj – ville det gitt en stor energibesparelse for samfunnet.
Hvis alle varmtvannsbeholdere ble varmet opp med strøm, ville vi på landsbasis spart 2,7 TWh hvert år. Det alene tilsvarer det årlige samlede energibehovet til Trondheim by, eller 194 000 eneboliger.
Hva kan du gjøre?
En sparedusj koster 200 til 500 kroner, og sparer deg for tusenvis.
Med en sparedusj bruker du ca. halvparten av vannforbruket sammenlignet med et vanlig dusjhode.
Mange klarer ikke å føle hvor lenge de dusjer. Sett på alarm eller spill favorittlåta* di. Når den er ferdig, er dusjen ferdig.
*For full effekt bør du velge en låt som ikke varer lenger en maks 5 minutter.
Varmtvannsberederen trenger ikke å stå på mer enn 70 grader. Noen varmtvannsberedere kommer med svært høy fabrikkinnstilling, så sjekk hva som gjelder for din bereder og få eventuelt hjelp til å justere temperaturen.
NB: Du bør ikke sette temperaturen lavere enn 70 grader, det kan nemlig gi grobunn for legionella-bakterier.
2. Oppvaskmaskinen som jobber for hardt
Knappen du trykker feil – hver eneste dag
Det er etter middag. Tallerkener, glass, bestikk og gryter står stablet ved kjøkkenbenken. Du åpner oppvaskmaskinen, fyller den, heller i oppvaskmiddel. Så kommer valget: Hvilket program? De fleste trykker på «Auto» eller «Intensiv». Det høres trygt ut. Grundig. Effektivt. Men hva om du hver eneste dag betaler for at maskinen skal jobbe dobbelt så hardt som den egentlig trenger?
Hva: Oppvaskmaskiner som kjøres på feil program. Intensiv eller Auto når Eco hadde gjort jobben like bra.
Fakta om oppvaskmaskiner
Moderne oppvaskmaskiner har dramatisk forskjellig strømforbruk avhengig av program:
Eco-program: 0,9 til 1,2 kilowattimer per vask
Auto-program: 1,2 til 1,5 kilowattimer per vask
Intensiv-program: 1,5 til 2 kilowattimer per vask
Og ja, eco-programmet tar lengre tid. Men den ekstra timen den bruker handler ikke om at den jobber mer – den jobber smartere. Den lar oppvaskmiddelet og vannet jobbe i stedet for å bruke rå varme og kraft. I tillegg trekker eco-programmet mindre strøm om gangen – noe som også kan gi lavere nettleie.
Når alle trykker Eco
Hvis en familie vasker hver dag og alltid bruker intensivprogrammet, bruker maskinen cirka 660 kilowattimer i året. Hadde de brukt eco-programmet i stedet, ville forbruket vært 365 kilowattimer. Forskjellen? 295 kilowattimer – og noen hundrelapper – i året.
Hvis alle norske husholdninger kjørte én oppvaskmaskin om dagen og valgte eco fremfor intensiv, ville vi spart rundt 770 GWh i året.
Det tilsvarer det årlige strømforbruket til over 50 000 eneboliger – eller nok energi til å forsyne en by på størrelse med Bodø.
Hva kan du gjøre:
Gjør det til en vane å alltid kjøre fulle maskiner for å spare energi.
Gjør det til en god vane å bruke eco-programmet som standard. Spar auto/intensiv til veldig skitten oppvask.
Du bør alltid velge oppvaskmaskin fremfor å vaske opp for hånd. Å ta oppvasken for hånd bruker som regel minst dobbelt så mye energi og vann sammenlignet med en oppvaskmaskin.
3. Varmen du betaler for – men ikke trenger
Rommet som står tomt, men varmt
Det er desember. Minus fem grader ute. I stua er det 22 grader – akkurat passe. På kjøkkenet likeså. Men hva med gjesterommet som ikke har hatt besøk siden forrige jul? Eller kontoret du bare bruker et par timer i uka? Soverommet hvor du faktisk sover bedre når det er litt kjøligere? Alle disse rommene varmes opp til samme temperatur som resten av huset. Hver eneste dag. Hele vinteren. Og du betaler for hver grad.
Hver grad teller
For hver grad du reduserer varmen i et rom, reduseres energibruken til oppvarming med hele fem prosent. La oss si du har et gjesterom på 12 kvadratmeter som står tomt mesteparten av året. Hvis du senker temperaturen fra 22 til 18 grader – bare fire grader – sparer du 20 prosent oppvarmingskostnad for det rommet. Over en hel vinter kan det utgjøre flere hundre kilowattimer, avhengig av isolasjon og oppvarmingsmetode.
Og soverommet? Faktisk sover de fleste bedre når temperaturen er mellom 16 og 19 grader. Ikke 22.
Når hele Norge skrur ned
Hvis alle norske husholdninger senket innetemperaturen med bare én grad i rom som varmes opp, ville det gitt en stor energibesparelse for samfunnet.
Hvis alle boliger ble varmet opp med strøm, ville vi på landsbasis spart rundt 1,5 TWh i året. Det tilsvarer årsforbruket til over 100 000 eneboliger.
Hva kan du gjøre?
Senk temperaturen til 16-18 grader på soverommet (du sover bedre også!)
Steng døren til gjesterom, kontor og andre rom som brukes sjelden, i tillegg til at du senker temperaturen der, så klart.
Last ned Fortum-appen og følg med på forbruket ditt.
I Fortum-appen kan du enkelt følge forbruket ditt time for time, dag for dag og måned for måned, slik at du kan sammenligne med tidligere perioder.
4. Kjøleskapet på høygir
Den stille arbeideren som jobber for hardt
Kjøleskapet ditt jobber stille, døgnet rundt, året rundt. Det klager aldri. Det streiker aldri. Det bare ... jobber. Men hva om det jobber hardere enn nødvendig? Hva om du betaler for at melken din skal være KALDERE enn den trenger å være?
Og hva med den nedisede fryseren? Den bruker mye mer strøm enn nødvendig, i tillegg til at du får mindre plass.
Hvilken temperatur?
De fleste vet ikke engang hvilken temperatur kjøleskapet deres har. «Det er vel ... kaldt?» er det vanlige svaret. Men én eneste grad forskjell kan koste deg hundrevis av kroner i året.
Og fryseren? Den nedisede fryseren din bruker 25 prosent mer energi enn en uten isdannelser.
Fredrikstad på kjøleskapstrøm
Om alle husholdninger hadde optimalisert temperaturen i kjøleskapet med bare en liten justering, ville vi spart strøm tilsvarende tusenvis av hjem.
Hva kan du gjøre?
Kjøp et enkelt kjøleskapstermometer (koster 50 kroner).
Kjøleskapet skal være mellom fire og fem grader. Fryseren skal være minus 18 grader.
Lukk en seddel i døra. Hvis du kan dra den ut uten motstand, er pakningen dårlig. Bytt den (koster 200 til 500 kroner, sparer tusenvis).
En nediset fryser bruker 25 prosent mer strøm enn en uten isdannelser.
Støv på kondensatoren (gitteret bak) gjør at kjøleskapet må jobbe hardere. Støvsug det en gang i året.
5. Apparatene som aldri sover
Den usynlige energityven som jobber døgnet rundt
Du har koblet fra laptopen. Mobilen er ferdig ladet. Gaming-økten er over for i kveld. Men ser du det? Det lille, grønne lyset som blinker på laderen. RGB-lysene på PC-kabinettet som fortsatt pulserer. TV-skjermen som lyser svakt i mørket. Alle står klare. Hele tiden. Døgnet rundt. Dette er nok en av energityvene som oftest glemmes i norske hjem. Den er stille, usynlig, og jobber uten at du merker det.
Alt som står på standby eller i stikkontakten uten å være i aktiv bruk. TV-er, spillkonsoller, gaming-PCer, kaffetraktere, laptop-ladere, elektriske tannbørster, mobilladere – listen er lang.
Mange enheter i hvert hjem
Den store syndebukken her er gaming-PCen. Men de fleste husholdninger har ikke bare én enhet på standby. De har ti til femten som står og trekker strøm samtidig. Til sammen utgjør standby-forbruk i en gjennomsnittlig norsk husholdning cirka 200 kilowattimer i året. Det tilsvarer strømmen til å se vanlig TV åtte timer hver eneste dag i et helt år. Og ja – selv den lille mobilladeren som henger i stikkontakten bidrar med sine 0,10 watt kontinuerlig. Det er ikke mye, men alle monner drar.
Når alle gamere skrur av
En gaming-PC i standby trekker rundt 20 watt. På standby bruker den mellom 15 og 30 watt konstant – hele døgnet. Det blir rundt 175 kilowattimer over et helt år, omtrent like mye som 800 timer med PlayStation 5-gaming.
Om alle som eier en gaming-PC skrur den helt av når de ikke spiller, i stedet for å la den stå i hvilemodus, ville vi spart rundt 62 GWh* i året – nok til å dekke strømforbruket til over 4 000 eneboliger.
*Basert på 16 timers standby per døgn (kl. 23–15), 20W forbruk og 530 000 gaming-PC-er i Norge.
Hva kan du gjøre?
Slå av skikkelig når du er ferdig. Ja, det tar tretti sekunder ekstra å starte opp neste gang. Men du sparer hundrevis av kroner i året. Moderne PCer tåler å bli skrudd av og på.
De fleste moderne TV-er og konsoller har energisparemodus som bruker under én watt. Aktiver den. Eller enda bedre: Koble til en forgrener med bryter.
Jo flere smarte enheter du har, jo mer standby-forbruk. Trenger virkelig alle lampene, høyttalerne og kameraene å være på døgnet rundt?
Fremtidens energibehov – og hvorfor dine valg betyr noe
Energiforbruk handler ikke bare om hva du bruker – men også om hva som produseres.
I årene fremover ventes strømforbruket i Norge og Norden å øke kraftig. Elektrifisering av transport, industri og oppvarming krever mer kraft. Mye mer.
– Fortum er en av Nordens største produsenter av kraft fra fossilfrie kilder. Vi har vannkraft, kjernekraft samt væravhengig vind- og solenergi. Dette er energikilder som utfyller hverandre og som bidrar til en balansert energimiks i Norden, sier Øyvind Ottersen i Fortum.
Fortum jobber for å sikre stabil tilgang på fossilfri energi når kundene trenger den – til forutsigbare priser. Det handler om hverdagens behov, arbeidsplasser og gode levevilkår.
Men ny produksjon er ikke nok alene.
Strømkunder kan også bidra. Ved å bruke mindre energi totalt og fordele forbruket jevnt utover, unngår vi høye forbrukstopper. Det er til fordel for både samfunnet og lommeboken. Kraften som frigjøres kan brukes av andre som trenger å bytte ut fossilt energiforbruk.
Med Fortum-appen får du full oversikt. Du ser hva det koster, får full oversikt over strømforbruket ditt og kan sammenligne med tidligere perioder og lignende boliger.
