Slik har norgespris slått ut så langt i år

I vintermånedene har spotprisene i store deler av landet ligget betydelig over norgespris‑nivået på 50 øre/kWh (inkl. mva.). For mange husholdninger har norgespris dermed fungert som en effektiv «prisforsikring», som skjermer mot de høyeste pristoppene, selv om den ikke nødvendigvis gir lavest mulig pris i alle perioder.

Gjennomsnittlig spotpris fra Nord Pool. Vises med mva. i alle prissoner utenom NO4 (Nord-Norge).

*NO4 unntatt mva.

Disse har spart mest på norgespris i vinter

Basert på strømprisene gjennom vinteren er det særlig tre grupper som har kommet best ut av det:

• Eneboliger og husholdninger med høyt forbruk i sør

I NO1 (Østlandet), NO2 (Sørlandet) og NO5 (Vestlandet) har spotprisene i vinter ofte ligget godt over norgespris. For eneboliger med relativt høyt vinterforbruk har besparelsen vært betydelig, særlig i januar–mars. Kunder i NO3, som valgte norgespris før kulda satte inn og prisene steg, har også hatt stor besparelse.

• Fritidsboliger i prisområdene med høyest priser

Hytteeiere – spesielt i NO2 – har i stor grad valgt norgespris. Elhub‑tall viser at tre av fire fritidsboliger i dette prisområdet har ordningen, noe som reflekterer både høye historiske priser og et ønske om kostnadskontroll. Hytteeiere har ikke kvalifisert for ordinær strømstøtte og har hatt mange dyre strømvintre bak seg. Selv om mange større hytter bruker mer strøm per måned om vinteren enn grensen på 1000 kWh, er norgespris en god sikring i bunn.

• Leiligheter og mindre boliger – mindre gevinst, men høy forutsigbarhet

For husholdninger med lavere forbruk har den økonomiske gevinsten ofte vært mer moderat. Likevel har mange opplevd verdien av stabile og forutsigbare strømregninger gjennom vinteren.

Norgespris lønnsomt for alle i årets første tre måneder

Sammenlignet med spotpris med ordinær strømstøtte har norgespris lønnet seg i alle prisområder i første kvartal. Vi har sett på to eksempelhusholdninger, enebolig med årlig strømforbruk på 20 000 kWh og leilighet med årlig strømforbruk på 5000 kWh. Eksemplene er basert på en gjennomsnittlig forbruksprofil for tilsvarende boliger og forbruk gjennom døgnet. (Kilde: Elhub)

Markedet fremover: lite som tyder på lave priser – men stor usikkerhet

Et viktig poeng for mange som ikke har valgt norgespris, er hva markedet forventer fremover. Ifølge prisprognosene er det lite som tyder på gjennomsnittlige månedspriser under norgespris‑nivået i NO1, NO2, NO3 og NO5 i løpet av 2026.

Noen eksempler fra prognosemarkedet:

• NO5 (Vestlandet): Laveste forventede månedspris i 2026 er rett over 75 øre/kWh (inkl. mva.) – i juli

• NO1 (Østlandet): Laveste forventede månedspris ligger rundt 90 øre/kWh i juli–august

• NO2 (Sørlandet): Laveste forventede pris anslås til 90–100 øre/kWh i juli

• I NO3 (Midt‑Norge) er bildet mer sammensatt: Juli kan gi snittpriser rundt 50 øre/kWh. Samtidig er prisene i både april og fjerde kvartal ventet nær 90 øre/kWh

Grafene viser strømprisprognosene ved inngangen av april 2026 og ut året. Prisene i grafen er oppgitt uten mva.

Viktig forbehold: prognoser treffer sjelden perfekt

Samtidig er det avgjørende å understreke usikkerheten i prisprognosene. Erfaringene fra 2026 så langt viser hvor store avvik det kan være mellom forventninger og faktisk utvikling:

I Sør‑Norge har de faktiske snittprisene på Østlandet og Vestlandet vært henholdsvis 45 og 54 % høyere enn hva markedet estimerte for første kvartal ved inngangen av året.

I Midt‑Norge har snittprisen for perioden jan-mars ligget nær 80 øre/kWh høyere enn hva markedet forventet ved årets begynnelse.

Dette illustrerer hvorfor norgespris først og fremst bør ses som en risikoreduserende ordning, ikke en garanti for lavest mulig pris hver måned.

Lav risiko – men norgespris ikke et perfekt valg for alle

Med dagens tilgjengelige informasjon fremstår risikoen ved å velge Norgespris som relativt liten i NO1, NO2, NO3 og NO5, særlig for husholdninger som ønsker forutsigbarhet fremfor å «time» markedet.

For de som gikk glipp av store besparelser i januar–mars, er det derfor ikke nødvendigvis for sent å vurdere norgespris. Samtidig viser erfaringene tydelig at:

• Gevinsten varierer med geografi, dvs. hvilket prisområde du tilhører

• Forbruksmønster spiller en stor rolle; de med høyest forbruk sparer mer

• Nord‑Norge fortsatt skiller seg ut som et område der norgespris sjeldnere lønner seg